Festivalens beste spill uansett turnering gikk til Axel Mathisen med Reinert Amundsen som journalist.
Her følger Amundsens artikkel
REDUKSJON MOT REDAKTØR
Som ellers i livet kan man si at erfaring teller også i bridgen. Her stiller nok Axel Mathisen i fremste rekke med sine 88 1/2 år. Selv om vi ikke er stolt over motspillet vi presterte, benyttet Axel den muligheten han fikk til fulle
Nevø Carl Mathisen åpnet med 1 NT, som er den moderne måten å vise tilnærmet 15-17 hp på. Hele meldingsforløpet gikk:
Axels 2 hjerterbud var overføring til spar. Jan Fjælberg spilte ut ruter konge som ble stukket med esset, og en kløver forsvant fra hånd.
Nok en ruter ble trumfet på hånd, og en liten spar ble spilt fra hånd, og Nord kom inn på esset. Han fortsatte med kløver 10 som Syd stakk med kongen. Nå er nok beste motspill å fortsette med trumf, men Syd var engstelig for at Vest hadde hjerter dame, og dermed kunne få et press med å stjele ruteren på hånd, og så ta hjerterstikk til Syd måtte bruke trumfen sin. Derfor tok Syd også for kløver ess og nok en kløver, og lente seg behagelig tilbake i påvente av sparstikket.
Men Axel ville annerledes. Sitsen var som en åpen bok når Nord ikke kunne trumfe tredje kløverrunden. Inne på kløver dame fortsatte Axel med hjerter til esset. Siste ruteren ble retusjert vekk fra bordet. Deretter ble nok en hjerter spilt fra hånd til kongen, og en tredje hjerterrunde godspilte to stikk til
i fargen.
Nå satt en redd aktør i Syd, og ante ugler i mosen. Og ganske riktig. Spar fulgte til kongen, og en hjerter kunne ikke trumfes av Syd. Selv kvittet Axel seg med en stående kløver. På siste hjerteren fra bordet ble så Syds trumfstikk refusert, og som eneste spillefører i Impen, kunne Axel bokføre vunnet kontrakt, og 107 velfortjente poeng.
Vi vil gjerne foreslå at han også vurderes med henblikk på beste spilleføring.