Til Minne | Arne Hofstad (1922-2008)

Arne Hofstad

Arne Hofstad var med og stiftet Norsk Bridgepresse (NBP). En periode på 1980-tallet var han leder. Hofstad ble æresmedlem i 1994. Som bridgejournalist var han anerkjent både nasjonalt og internasjonalt. Opp gjennom årene ble det mange priser. Som oftest var han på plass under de store mesterskapene. Det var i hans spalte man fikk nyhetene. Hofstad skrev bridgespalten i Adresseavisen i 39 år og var kjent for høy kvalitet i sitt arbeid. 

Da Arne Hofstad døde mistet norsk bridge sin mest anerkjente og ledende bridgeskribent.

Geir Gisnås intervjuet Arne Hofstad i 2003, her følger intervjuet som ble publisert i Norsk Bridge nr. 2 2003.

Arne Hofstad: Med gullpenn verden rundt

Arne Hofstad var ikke «bare» Norges beste bridgejournalist, som mange fra hans store leserkrets mente.Han har også rasket med seg internasjonale priser,blant annet prisen for beste spill i verden i 1986! På 39 år i Adresseavisens tjeneste rakk han å publisere om lag 14 000 spill til stor glede for sine mange lesere.

 I en alder av 81 er Arne Hofstad fortsatt krystallklar, både når det gjelder episoder fra «gamle dager» og når det gjelder oppfatninger om det meste i bridgens og bridgejournalistikkens verden.

KVALITET OG KVANTITET Det er ikke kvantiteten som er viktig med Arne Hofstads bridgejournalistikk. Spør du bridgespillere er det først og fremst hans elegante penneføring som trekkes fram. Fra sin faste plass på hjørnet har han formidlet atmosfæren rundt bordet, snappet opp replikker og analysert spill – klart å kaste lys over situasjoner og fått fram poeng som mange av oss middelhavsfarere måtte ha Hofstads hjelp til å se. Og med en god porsjon sjølironi har han også bidratt til å folkeliggjøre bridgen, samtidig som vi ALLTID ble i godt humør av Hofstads penn. Arne Hofstad var Adresseavisens bridgejournalist i 39 år! Det ble titusener av notatsider som endte med rundt 14 000 publiserte spill. Men likevel er det kvaliteten – hans elegante penneføring, mer enn kvantiteten – som gjorde at mange mente han var Norges beste bridgejournalist.

DET STARTET MED EM – Husker du den aller første bridgespalten din? Når kom den, og hva inneholdt den? – Dette var like etter at EM hadde gått i Oslo. Det var for øvrig første gang det ble arrangert med rama, og jeg fikk gleden av å være tidenes første ramakommentator i EM. Etterpå fikk jeg en hyggelig telefon fra min nære venn gjennom mange år, Bjørn Larsen, som fortalte at det italienske laget skulle på turne på Vestlandet opp til Trondheim hvor de skulle spille mot lokale lag. Jeg presenterte dette for Adresseavisen og fikk skrive om begivenheten. Dermed var grunnlaget for bridgespalten lagt – til å begynne med en ukentlig hver fredag, og etter hvert kom også den daglige, forteller Arne Hofstad.

ROBBER – Hvor hentet du dine spill fra? – Av de rundt 14 000 jeg har skrevet har jeg selv sett – eller vært med å spille – om lag 40%. De resterende har jeg fått hjelp til fra andre steder. Spillere har ringt og skrevet til meg om spill de har opplevd, og det har vært til god hjelp. Men jeg tror ikke det er mange som har sett så mange spill som meg, smiler Hofstad.

 – Er det slik at du liker robberbridge bedre enn par og lagturneringsbridge? – Jo da, jeg liker robberbridge godt, men jeg har også spilt en masse parturneringer. Jeg lærte robberbridge av mine foreldre på 30-tallet. Begge mine foreldre – spesielt far, var en god spiller etter den tids målestokk. Selv debuterte jeg i turneringsbridge i Oslo i 1941. Jeg  ble tidlig en beundrer av Ranik Halle. Han var som de fleste vet en fremragende spiller og skribent. Jeg ble fort personlig kjent med han og vi ble gode venner. Vi spilte sammen på Oslo bylag før jeg flyttet til Trondheim. Samværet med Halle førte til at han, med meg som haleheng, tok initiativet til stiftelsen av Norsk Bridge Presse på 80tallet. Halle ble den første presidenten – så fulgte jeg etter, og med Tommy Sandsmark som meget engasjert generalsekretær. Tommy og jeg er for øvrig de eneste æresmedlemmene i Norsk Bridge Presse. – I første del av femtiårene var jeg i London, og bridge i London er robber. Robber fascinerer meg blant annet fordi det er et individuelt spill, særlig når jeg er et sted hvor jeg ikke kjenner så mange. Men uansett: robber eller andre former; bridgens språk er internasjonalt.

SPILLER OG JOURNALIST – Er du en bedre journalist enn spiller? – Det skal ikke jeg uttale meg om, men jeg har blant annet deltatt i fem lagfinaler for Forcingklubben. – Jeg har nok ikke fått så mye ros for spillingen som skrivingen. Jeg liker egentlig ikke å sette de to tingene opp mot hverandre. Men jeg har opplevd svært mye som bridgejournalist. Jeg har for eksempel vært tilstede ved 40 OL, VM- og EM-finaler i over 20

land, blant annet i USA, Canada og Chile. I alle disse turneringene har jeg bidratt til bulletinen, og jeg har også vært så heldig å gå til topps og bli tildelt prisen for beste spill en fem, seks ganger. – Hva synes du om norske bridgespalter nå om dagen? – Jeg er sterkt misfornøyd med den holdningen som avisene har til bridgen. Man må være oppmerksom på at bridge er noe som skjer. Det er en del av den sosiale hverdag for millioner av spillere i hele verden . Det er en fornærmelse å sidestille bridge med kryssord og billedserier. Disse spørsmålene burde tas opp innen spillets organer. Det er veien til større anerkjennelse for vår sport – kanskje den eneste veien, tror Hofstad.

SOLOMON AWARD – Er det noe spesielt spill du som journalist har skrevet om som du husker ekstra godt? – Det må bli da jeg bakspilte Jon Andreas Støvneng under Junior-EM i Budapest. Der leverte Støvneng en nydelig spilleføring som ble kåret til turneringens beste spill. Spillet gikk siden verden rundt, og jeg fikk også Solomon Award,  prisen for årets beste spill. Spillet ble også beskrevet i Tarjei Eck Hansens bok; «Norske Ess» (1996).

«I 1986 under Junior-EM fikk Jon Andreas Støvneng prisen for beste spilleføring, og spillet vant senere 4. premie i BOLS-konkurransen. Spillet vant også «The Solomon Award» og dermed kåret til «The Best Played Hand of the Year». Det var første gang prisen var gitt til en nordmann og første gang til en juniorspiller og den henger utrolig høyt. Arne Hofstads artikkel om spillet het naturlig nok «Pure Brilliancy».

Giver: Øst Sone: N-S

 

Det tok lang tid fram til slemmen, men den er god helt til vi ser hjerteren 4-1. Syd spilte ut hjerter knekt. Støvneng stakk i bordet. Hjerter Dame kom på og Støvneng spilte deretter på 4-1 sitsen i trumf. Kløver til Esset og en kløver til stjeling. Tilbake på hånden igjen på ruter Ess for å ta sparfinessen! På spar Ess forsvant en kløver. Først en spar til stjeling og så den siste kløveren til bordets siste trumf.

 

Nå kunne Støvneng ta for Konge og Dame i ruter. Syd måtte følge. Deretter gikk det ruter til håndens hjerter 7. Syd fikk den, men måtte så spille opp til K8.

 

 

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*