Jan Løvfall fikk med seg makker Ulf Anonsen på et flott motspill som sikret Jan DnC-prisen for beste spill i parfinalen 1989. Tommy Sandsmark vant presseprisen.
Her følger artikkelen
Jan Løvfall, som representerer Oslo sammen med Ulf Anonsen, presterte i dette spillet et motspill som det virkelig luktet fugl av:
Jan Løvfall spilte ut sin single hjerter konge som Nord vant med esset. Nord spilte øyeblikkelig en ny hjerter, for å berede grunnen for stjeling på den korte trumfhånden, vest var inne på hjerter knekt. Vest skiftet til kløver 2 som løp til knekt og konge. Nå fulgte en ruter til kongen, en ny ruter til esset og kløver 10 fra syd.
Anonsen kunne nå ha stjålet, men som vi snart skal se var det mye bedre slik han gjorde – han kastet en spar! Kløver ess tok stikket og posisjonen var blitt denne:
Nord spilte en hjerter for å stjele i bordet med ruter åtte, men Jan stjal i forhånd med ruter 9. Poenget var nå å få makker inn for å ta ut bordets siste trumf, slik at hjerteren ikke kunne stjeles. Og fordi Jan nå regnet med at han var inne for siste gang tok han for kløver dame før han underspilte spar ess.
Ulf, som kom inn på spar konge, forsto godt hva dette motspillet dreide seg om, og la ned ruter knekt. Nå vant han riktignok ikke stikk på knekten, men til gjengjeld hadde motspillerne strippet spilleføreren i svart så han var innspilt og måtte spille hjerter opp i vests saks!
Et nydelig motspill helt fra første stikk. 200 til ØV ga delt topp!
