Til Minne | Arild Torp (1936-1997)

Arild Torp (foto: Tommy Sandsmark)

Da Arild Torp døde mistet norsk bridge en personlighet. For Norsk Bridgepresse var han et aktivt og engasjert medlem. Han var blant annet formann i NBP og som etterfølgeren til Halle i Aftenposten ble han pådriver for å etablere Ranik Halles Pris.

Vi gjengir her minneordet SKI BK publiserte i bulletinen i forbindelse med at klubben arrangerte finalen i NM LAG i 2005. Det ble skrevet av Herman Larssen.

 

Æresmedlem og et samlingspunkt for bridgespillere i Ski BK.

Arild var fra Sarpsborg, og unnlot aldri å minne om sin opprinnelse når vi passerte grensen mot Østfold.  Ellers ble han naturalisert Ski-gutt etter å ha flyttet til Ski i 1969 – han kom da fra Oslo og bridgemiljøet i Akademisk BK.  

Vi ble bedre kjent nettopp i 1969, da vi begge spilte NM-lag i Sandefjord.  Han spilte på lag med storheter som Tore Jensen og Knut Koppang.  Det forteller litt om hans posisjon i sin klubb.  Han var en fremragende bridgespiller, og jeg lærte en del av ham da jeg senere hadde ham som makker i fire år.  Ett av hans faste uttrykk var ‘pass er en god melding’.  Han brukte passen ‘aktivt’, både for å fortelle om svakhet og styrke.  Dessuten kunne han etter en rekke passer dukke opp med en melding som viste at han hadde trukket konklusjoner av motpartens meldinger – han kunne balansere eller straffedoble etter at alle trodde meldingsforløpet var over. 

I Ski BK hadde han formannsvervet i flere år, men med sin våkne interesse og sosiale legning var han et samlingspunkt og en initiativtaker helt uavhengig av styreverv.  Etter å ha holdt bridgekurs klarte han å hente inn flere bord med nybegynnere til spilling i klubben.  Hjemme hos Arild var det ellers stadig ‘samlinger’.  Der kunne man regne med både spilling og diskusjon, og kanskje en matbit i blant; Arild var en kokk langt ut over amatørstadiet.

Etter Ranik Halle fikk Arild tilbud om å overta Aftenpostens bridgespalte.  Han tok imot tilbudet, og det skaffet ham både gleder og sorger – det var de som mislikte hans journalistikk – og han kunne vel også være litt” rask” i blant.  Han var imidlertid også her ivrig engasjert, og fikk avisen til å etablere Ranik Halles pris.  Han tok også på seg formannsvervet i NBP (norsk bridge presse) i en periode.

Arild var noe splittet i sin oppfatning av systemer og konvensjoner.  På den ene siden mente han at man kunne klare seg uten det meste; han skrev selv en liten bok med titelen ‘Bridge for naturalister’.  På den annen side satte han seg inn i mye nytt, og brukte en god del av det også.  Han spilte Blue Club ganske tidlig, og kunne nok systemet ganske godt (inntil jeg spilte med ham og forenklet det).  Han spilte med Helge Vinje, og brukte hans omfattende forsvarssystem – også kjent som ‘journalist’.   På ‘samlinger’ hjemme hos Arild forekom det nok at mye tid gikk til å diskutere konvensjoner.  Han var slik med på å høyne nivået blant sine klubbkamerater. 

Som selvoppnevnt” diktator” på lagene i de 9 årene Ski BK hadde lag i 1. divisjon, var det å” ta en billig forsikring” hans yndlingsfrase til oss andre. Og når vi hadde svarte halvrunder eller begikk harakiri i spilleføringer, kom hans farsinstinkt til sin rett; Vi fikk alltid trøst og tilgivelse. Han var et eksempel til etterfølgelse som formann og lagleder og etterlot seg et stort savn da han døde.

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*